Om jenter og selvbilde
Det er ikke noe nytt at alle er opptatt av hvordan de ser ut, og at man gjerne skulle ha vært litt høyere, litt tynnere, litt mer muskuløs, litt lavere, litt penere osv...
Selvbildet er viktig for oss! Du kan ha en helt fantastisk dag, helt til du ser deg i et speil, og du ser en cellulitt, en liten valk, en litt for stor rumpe(fra ditt synspunkt), for små pupper eller noe annet. Så er dagen ødelagt fordi du går rundt med en følelse av å ikke være bra nok. Vi måler oss selv opp og ned og bruker fantastisk mye tid på å tenke over hvordan vi kunne ha sett ut, og alt vi skal gjøre for å se slik ut, og når vi kommer dit, er vi ikke fornøyde da heller. Nesten alt av mail og kommentarer med forespørsler jeg får, handler alltid om hvordan kunne se bedre ut. Det er sjeldent nevnt at man vil løpe fortere, bli sterkere og få en sunnere kropp. Utseende er det som er viktig.
Når vi går på gaten, eller er på steder med mange mennesker, så går man jo ikke og tenker over alle feilene til folk. Vi leter ikke etter andres valker o.l. Og venninne våre... De er sååå fine, og så flotte og heldige, mens de har det på akkurat samme måte. Hvorfor kan vi ikke bare være fornøyde med oss selv?
Jeg blir nesten litt lei meg når jeg får mail fra lesere, og de spør om jeg synes de er tjukke. Legger ved et bilde, eller beskriver seg selv, og spør om jeg synes de ser bra ut eller ikke? Dette er flotte jenter, med normale kropper, som har komplekser for det ene og det andre. Jeg kritiserer ingen for å klage på seg selv, for jeg tror ikke jeg kjenner noen som ikke gjør det, men jeg synes det er synd at det har blitt sånn, eller at det er sånn. Hvorfor skal man ikke være fornøyd med seg selv? Vi er bra nok!
I går satt Ole og jeg og så på bilder, og vi kom over noen bilder fra våren 2010. Altså et år ca. etter at vi hadde blitt sammen. Da så jeg ut omtrent slik jeg gjorde da vi møttes, og når jeg sier at jeg ikke syntes noe om bildene, så sier han at det var jo sånn jeg så ut da han ble sammen med meg, og han syntes jeg var perfekt også da. Så snakket han litt vett oppi skallen min... "Hvordan jeg klage på hvordan jeg ser ut i dag, når det bare går riktig vei i forhold til målene mine... Du blir jo aldri fornøyd." Det er så sant. Se hvor stor forskjell det er fra da til nå:
Likevel er jeg ikke fornøyd. Noen dager er det ok, og andre ikke. Det er jo ingen andre enn meg selv som bryr seg om jeg har 5 kg ekstra fett på kroppen eller ikke? Alt for selvopptatt, det er det jeg er!!!
Jeg tenker ganske ofte at jeg er heldig som er frisk, og har familie som bryr seg om meg, som bor i Norge, har alt jeg trenger, og er oppegående, men i blant kommer slike tanker, og da er det som at det er det eneste viktige. Flere som har det som meg? Vi har det jo egentlig bare alt for bra, når vi har så mye tid til å tenke over hva som er feil med oss.
Jeg synes det er kjempepositivt at det har blitt så mye mer attraktivt for jenter å ha mål som å øke muskelmasse, istedenfor å bare bli så tynne som mulig. Det virker ikke som det er mange som er i mot "stong is the new skinny". Forbildene er de sunne, sterke og flotte jentene, og det er supert, men har man ikke synlige mageruter, eller markerte kropper, er de fleste av oss utilfreds likevel.
Jeg tror ingen blir noe mer eller mindre glad i meg avhengig av om magen min er slik den er nå, eller om den hadde vært slik den var for to år siden.
Selvfølgelig er det viktig å føle seg vel, men det bør ikke bety alt. Og det er vanskelig å sette en grense for når man er i mål, og når man kan si seg fornøyd. Det er en evig kamp, og det er det ingen grunn til at det skal være.
Tror du jenter (og gutter for den sags skyld) alltid har vært så kroppsfokusert?
Er du fornøyd med deg selv? Hva kan vi gjøre for å få et mer positivt bilde på oss selv?
Du er bra som du er!
<3
